Nye gjennombrudd lar kunstig intelligens (KI) generere bilder, video og nærmest skremmende god tekst – som med den siste ukens snakkis ChatGPT. Her er ni måter vi i NewsLab allerede bruker KI som verktøy og støtte i hverdagen.

Den siste uken har du helt garantert hørt snakk om – og kanskje selv snakket med – ChatGPT. Det er en kunstig intelligent språkmodell som du kan spørre om hva som helst, og få et utfyllende svar tilbake på perfekt og sammenhengende norsk. Det er ganske vilt.

Andre modeller har denne høsten imponert oss med imponerende KI-genererte bilder og video. Betyr det at KI nå også kommer etter de kreative jobbene?

I stedet for å være en trussel mot eller erstatning for oss mennesker, kan vi heller omfavne dette som et fantastisk verktøy som kan gjøre arbeidsdagen enklere og morsommere, og frigjøre tid til annet verdiskapende arbeid – gitt, selvfølgelig, at verktøyene brukes kritisk og varsomt.

I NewsLab har vi lenge brukt ulike KI-verktøy nettopp som arbeidsstøtte enten vi transkriberer tekst, redigerer bilder eller fører timer.

En del større aktører i medielandskapet utvikler allerede sine egne produkter med kunstig intelligens. NTB har for eksempel opprettet en egen avdeling for automatisert journalistikk, som bruker maskinlæring til å skape fiks ferdige rutinesaker om for eksempel fotball, næringsliv og bolig.

Å skulle begynne å utvikle sine egne maskinlæringsmodeller er det langt fra alle som er tjent med. Også å kjøpe inn modeller som skal integreres med skreddersøm i egne systemer vil fort bli dyrt og omstendelig. Ikke alle trenger å bli et teknologiselskap.

Mer nærliggende for de fleste byråer er det i stedet å ta i bruk bredt tilgjengelig programvare som en tjeneste, slik som nettopp ChatGPT. Og her finnes det praktisk talt utallige muligheter – og det kommer hver dag flere.

Noen slike verktøy og tjenester bruker du garantert allerede. Men for dem som leter, finnes det massevis av mindre åpenbare og kjente muligheter her.

Verktøy for å generere tekst som ChatGPT er én måte vi i NewsLab forenkler arbeidshverdagen med KI-verktøy. Her er ni andre måter vi bruker kunstig intelligens:

1. Automatisk transkribering

Når vi gjør intervjuer til artikler og podkaster – som «Kunstig intelligens på arbeidsplassen», der vi hører fra ulike eksperter som er intervjuet hver for seg, på ulike tidspunkt – får vi disse transkribert ved hjelp av KI-verktøy.

Etter noen sekunder har vi intervjuene i tekstform – som er mye enklere å jobbe med enn lydfilene når vi skal redigere, kutte, stokke om og skrive overganger. Et enkelt system med tidsstempler og fargekoder gjør det lettvint å gå inn og redigere lydfilene i etterkant. Det sparer oss for timevis med arbeid.

Mer spesifikt bruker vi transkriberingsverktøyet i Word Online, som er del av Microsoft 365. Dette fungerer tålelig bra på norsk. Det er ikke perfekt, men når et timelangt intervju er transkribert på sekunder, kan man leve med skjønnhetsfeil.

Vi har etterhvert fått en egen Slack-kanal for deling av ufrivillig KI-poesi fra slike transkriberinger. Som her – der språket var satt til engelsk, men det ble snakket norsk:

Sleep away.

Give me love.

Damn it all.

2. Autogenererte illustrasjoner

Kunstig intelligens’ evne til å skape originalt innhold er noe av det som har fått mest oppmerksomhet i det siste. Først var det OpenAI sin språkmodell GPT-3 som fikk store oppslag, med historiene den kunne generere ut fra bare noen enkle stikkord. Senere lanserte de en egen versjon for autogenererte bilder, kalt DALL-E 2.

Bildene som denne og lignende modeller kan skape, er mer eller mindre fotorealistiske. En kan også be den om å lage bilder i en bestemt stil, fra oljemaleri til digital kunst. Bildene skapes i løpet av sekunder, uansett hvilket motiv du ber om.

Dette er noe vi allerede har tatt i bruk i flere artikler, som denne om hva som er lov og ikke ved bruk av KI. I første omgang har vi brukt det i saker som nettopp handler om kunstig intelligens eller KI-kunst, men hvem vet hvor det bærer. Nå tilbyr for eksempel også Shutterstock KI-genererte bilder. Kanskje kan jakten etter gode stock- og illustrasjonsfoto bli både enklere og mindre energitappende enn før?

3. Bildebehandling

De siste årene er det komme stadig nye og bedre KI-funksjoner i Adobe Photoshop (PS). For eksempel «Content-aware fill».

Si du har rettet opp horisonten på et foto og da mister hjørnene. Da kan du markere disse og bruke verktøyet til å fylle tomrommene med noe KI-modellen tror vil passe inn. Tilsvarende kan du fjerne uønskede objekter fra et bilde. Photoshop identifiserer objektet og fyller inn tomrommet automatisk basert på informasjon fra resten av bildet. Det fungerer ganske godt.

Object selection tool er også hyppig brukt i arbeidshverdagen. Her forteller du bare PS at du ønsker å velge noe innen for markeringen du lager, og da vil PS markere det som den anser som mest sannsynlig at du mener – som i dette tilfelle er blomsten. PS gjør da en veldig god og presis markering, som gjør det veldig enkelt og lettvint å maskere.

Du kan også bytte ut hele bakgrunnen, eller bruke såkalte nevrale filtre som tilfører helt ny informasjon inn i bildet og lar deg eksperimentere med ulike uttrykk og stiler.

4. Videoredigering

Det finnes flust med KI-baserte videoapper som de i byrået med litt større barn ser at barna bruker med den største selvfølgelighet. Teknologien er også for lengst blitt omfavnet i vår egen videoavdeling.

I disse dager jobber vi for eksempel med flere prosjekter der vi lager «deepfakes» for ulike kunder … for nettopp å skape oppmerksomhet rundt teknologien. En deepfake er en video (eller lydklipp – dette brukes faktisk nå av telefonsvindlere!) der en får personer i opptaket til å se og høres ut som noen andre enn de er. Teknologien er god nok til at det blir temmelig overbevisende.

I tillegg bruker vi KI til mer praktiske formål når vi klipper og redigerer video. Ett eksempel er en funksjon i Adobe Premiere som er svært nyttig når vi skal klippe om allerede klippede filmer, som heter «Detect cut points» – der Premiere går inn og deler opp filmen i forskjellige klipp for oss basert på hvor det faktisk er klippet i den aktuelle videofilen.

5. Støyfjerning

Vi bruker også kunstig intelligens for mer effektiv støyfjerning av lyd. KI løser dette langt bedre enn de etablerte «dumme» teknikkene for å fjerne støy. Her bruker vi en utvidelse til Adobe Premiere som heter Clarity Pro.

Med et tradisjonelt støyfjerningsverktøy er en prisgitt at det finnes informasjon å jobbe med i det aktuelle lydklippet. Enklere sagt så er en avhengig av at støyen er tydelig adskilt fra den lyden en faktisk ønsker å beholde. Ligger støyen for eksempel i samme frekvenser som stemmene som snakker i klippet, vil det «dumme» støyfjerningsverktøyet få trøbbel.

Med et «smart» verktøy har man derimot ikke bare dette ene lydklippet å hente data fra, men alle lydklipp utvidelsen er trent på. Slik kjenner den igjen hva som er vokal og hva som er støy, ettersom den kan hente fra et mye større datasett. Dette gjør det hele både raskere og mye mer nøyaktig og finkornet – og ikke like avhengig av kvaliteten på klippet.

Clarity er faktisk så god på å kjenne igjen menneskestemme at du kan bruke det «motsatt vei»: Du kan bruke det til å ta bort menneskestemmer fra musikk med vokal.

En annen utvidelse i samme sjanger er for øvrig Soothe – en EQ som benytter KI for å fjerne stygge frekvenser.

6. Oppskalering av video

KI er svært effektivt for å oppskalere videomateriale, og kan være veldig tidsbesparende.

NewsLab har et format kalt Ukens Story, som vi har produsert for blant andre Visit Norway, Visit Oslo og museene på Bygdøy. Dette er info-underholdning til sosiale medier, hvor tekstplakater om et gitt tema legges oppå videoklipp og fotoer.

Filmene er i kvadrat- eller høydeformat og har en klipperytme som krever store mengder materiale. Dette materialet er ofte av veldig blandet kvalitet – alt fra profesjonell dronevideo i 4K til lavoppløselig mobilvideo og fotografier tatt av amatører.

For å forbedre kvaliteten på en del av materialet, har vi brukt KI-verktøyet Topaz Video Enhance AI. Topaz glatter ut de stygge digitale artefaktene som gjerne oppstår ved tradisjonell oppskalering, og kan gjerne doble oppløsningen på et opptak med stort hell.

Det må nevnes at verktøy som dette ikke må brukes ukritisk, fordi algoritmen kan misforstå og skarpe til deler av bildet som skal være uskarpe. Kjører man innstillingene for hardt er det en fare for at bildet blir for glatt eller unaturlig på andre vis.

7. Timeføring

Timeføring er viktig, men ikke det mest lystbetonte en gjør i løpet av arbeidsdagen. I NewsLab har vi prøvd en del ulike verktøy til dette opp igjennom – blant dem norske Timely.

Det kommer med deres Memory-programvare. Denne følger med på hva du gjør gjennom dagen, lærer hvordan du jobber, fyller automatisk inn timeplanen din. I starten vil du måtte redigere eller forkaste en del forslag, men over tid blir det stadig mer treffsikkert.

Blant annet fordi vi ønsket noen integrasjoner som manglet i Timely, har vi byttet det ut … men den KI-støttede, automatiserte timeføringen, den savner vi.

8. Utlegg og reiseregninger

Før maskinlæringsmodeller begynte å skape bilder selv, lærte de å gjenkjenne hva som finnes i et bilde. Å hente ut tekst og annen informasjon fra bilder – og forstå konteksten det står i – er et område der teknologien nå er kommet langt.

Et veldig praktisk bruksområde for dette er registrering av utlegg og reiseregninger. Med en app som Tripletex kan du simpelthen ta bilde av kvitteringen – og den vil automatisk lese av, forstå og registrere type bilag, totalsum og dato.

Ingen manuell føring nødvendig.

9. … og det åpenbare: annonser og kampanjer

Å levere et overbevisende budskap til en bestemt målgruppe – på rett sted til rett tid – er det alle markedsførere prøver på. Plattformer som Google, Meta, TikTok og andre har lenge gitt oss uvurderlige verktøy for målretting, segmentering, retargeting … og såklart er disse tvers gjennom basert på kunstig intelligens.

Til syvende og sist er det nok på dette området at vi har brukt teknologien aller mest.

Med et økt (og velkomment) fokus på personvern er ikke denne typen detaljert målretting like aktuelt som før. De store plattformenes algoritmer er dessuten blitt mye bedre på å finne riktig publikum uten at dette må mikrostyres av annonsøren … men det er såklart ikke gitt at det er noe mindre inngripende i personvernet av den grunn.

Nye og bedre KI-verktøy dukker for tiden opp i fleng. Hva vi kan vente oss av verktøy som muliggjør effektiv markedsføring og deling av godt innhold mot relevante målgrupper – uten samtidig å gå på personvernet løs – er noe av det vi følger aller mest interessert med på i tiden som kommer.

Det som er sikkert, er at KI kommet for å bli og vil bare bli bedre med tiden. Vi kan la oss skremme, og vi må være obs på fallgruvene, men samtidig er det viktig å se mulighetene disse nye verktøyene gir oss. Ting som før har tatt lang tid er nå bare et tastetrykk unna, og det må vi omfavne – fordi det gir oss mer tid til andre ting, som å kunne ta flere oppdrag på samme tid.

De som tør å være litt fremoverlente helt fra starten, er de som vil trekke det lengste strået.